Fra Marcel Proust til High School Musical - om KK2/tekst

Det har vært stille på bloggfronten for min del i høst, noe som skyldes ulike ting. Jeg begynte på ny skole dette skoleåret, Stavanger katedralskole eller på folkemunne i Stavanger - Kongsgård. Her underviser jeg i år Vg2 og Vg3 i norsk, i tillegg til at jeg har hatt kommunikasjon og kultur 2 - tekst. Med andre ord har det vært nok å gjøre både i forberedelser og når det gjelder retting. I tillegg har vi arbeidet med å gjøre ferdig NDLA-ressursen til kommunikasjon og kultur og blogging har blitt nedprioritert. Det har for øvrig vært merkbart stille på flere lærerblogger i høst. 

Ting tar jo alltid litt lengre enn forventet, men i løpet av vinteren skal det meste være på plass for både KK1 (vg2), KK2 (vg3) og KK3 (vg3) på NDLA. Det blir spennende å se hvordan det hele kommer til å se ut, og ikke minst hvordan det vil bli mottatt av lærere og elever! Det vil i alle fall gi elevene tilgang på en del teori og lærestoff tilpasset deres nivå, noe jeg tror er avgjørende for dette faget. Det er også viktig å forankre faget i teori og fagtradisjoner, for slik å gi kommunikasjon og kultur en fagidentitet mer enn bare det som står i læreplanen.

Som sagt underviser jeg i år i kommunikasjon og kultur 2, og det har så langt vært veldig kjekt. Da jeg leste læreplanen til KK2 første gang, tenkte jeg skrekk og gru, hva skal dette bli for slags fag? Et minigrunnfag i allmenn litteraturvitenskap? Men etter å ha skrevet en del av teorien og har fått muligheten til å ha faget selv, er det et fag med stor aktualitet. Noen har fryktet at det skulle bli et slags utvidet norskfag, men ifølge elevene opplever de det ikke slik (og jeg har også en del av dem både i norsk og kk), noe heller ikke jeg gjør. (Dersom et fag her har problemer, er det i tilfelle norskfaget, som spriker i alle retninger både når det gjelder innhold og karakterer.) 

Fordelen med KK2 er at man kan arbeide med begrepet tekst ut fra en rekke innfallsvinkler, og det er få grenser for hvilke tekster man vil arbeide med, det gjelder både teksttype, sjanger, periode og kultur. Nedenfor har jeg lagt ut en presentasjon jeg hadde av faget på en KK-dag i Oslo tidligere i høst for de som er interessert i å se mer hvilke tema vi fordyper oss i. Jeg er også ganske sikker på at dette faget vil gi elevene en meget god tekstkompetanse, både i å produsere tekster selv, men også forstå det tekstmangfoldet de er omgitt av.

To sentrale tema vi så langt har arbeidet med, har vært forholdet tekst/virkelighet og forteller- og fortellingsteori. Det å skulle drøfte forholdet mellom tekst/virkelighet går rett inn i blant annet Knausgård-debatten, men også for eksempel bloggen Linniiie.com. Elevene fikk også mulighet til å delta på Kapittel, litteraturfestivalen i Stavanger. Her var temaet "hukommelse", og som en del av forberedelsene til denne leste vi både litt Proust, Solstad og Knausgård. 

En utfordring med dette faget er imidlertid at teorien ikke alltid er like lett, og da må man gjerne starte med litt "enkle" tekster. I arbeidet med forteller- og fortellingsteori endte det med at vi så High School Musical 1 etter tips fra en annen KK-lærer. Den er ypperlig til å gjøre en analyse av når det gjelder både Hollywood-modellen, aktantmodellen osv. fordi den er overtydelig og bortimot umulig å ikke forstå når det kommer til fortellingsteori. I den siste innleveringen elevene hadde fikk de i oppgave å enten drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet med utgangspunkt i blant annet et utdrag fra Min kamp, bloggen Linniiie.com og et utdrag fra en islendigesaga, eller de kunne analysere blant annet "The story of Voe", en reklame og egne tekster vha. fortellingsbegrepet. Det ble mange interessante besvarelser om både tekst, virkelighet og hvordan fortellingsbegrepet omgir oss.

Nå gjenstår det en bunke skriftlige innleveringer i norsk, en del fordypningsemner og en haug med muntlige framføringer. Men vi kommer visst i mål også denne høsten, selv om både lærer og elever ser fram til juleferien:)