mandag 2. november 2009

Kontroll på kontinentet

Jeg måtte låne en Kaizers-tittel til dette innlegget, eller det vil si, jeg brukte det som tittel på et foredrag om IKT og klasseledelse jeg hadde sammen med Arne Krokan for Storhamar vgs. forrige uke. Arne hadde de mer overordnede perspektivene om teknologi i forhold til dagens skole/samfunn, mens jeg forsøkte å vise hva man kan gjøre konkret i klasserommet med disse maskinene og dette internettet. Mitt poeng var at man langt på vei kan ha kontroll uten kontrollverktøy, jf. Utdanningsnytts artikkel "Ønsker å gi lærerne nettkontroll" om begeistringen over kontrollverktøy. Arne Olav Nygard skrev et treffende innlegg om dette, "If you can't beat'em, fuck'em", Frode Brueland tar det også opp i innlegget "1984", og Jon Hoem kommenterer det også i innlegget "Kontrollfreaker i klasserommet".

Jeg mener to spørsmål er sentrale: Når skal PCen brukes, og til hva? Den passer ikke til alt alltid, og slik jeg forstår, ligger jo noe av min oppgave som lærer å vite noe om dette. Norsk skole har vært kritisert for sin ettergivenhetskultur, og det virker som dette gjelder PC-bruk også. Men hallo - det er jo jeg som bestemmer i klasserommet, enten det er PCer der eller ikke, og det er jeg som bestemmer når de skal brukes. Vi skal sende elevene videre til høgskoler og universitet, og hvem kontrollerer PC-bruken deres der? Jeg synes også at PC-debatten alltid blir så unyansert og forenklet. Hvorfor kan man ikke heller fokusere på de mange ulike mulighetene man faktisk har når elevene har hver sin PC?

Her er noen av mine erfaringer med PCer i klasserommet som i alle fall har fungert i mine timer, og som gjør at jeg egentlig synes jeg har ganske god kontroll med hva mine elever har prestert og produsert så langt dette skoleåret:
  • Timen skal starte med PCen lukket, og elevene blir presentert for dagens læringsmål og læringsaktiviteter. Viktig: De får alltid vite når de skal få bruke PCen.
  • Å lukke PCen betyr helt igjen, ikke halvveis ned med lokket.
  • PCen skal være lukket når jeg gjennomgår lærestoff, alternativt kan man gjøre slik Elisabeth Engum foreslår her: De som vil ta notater, må levere disse inn (4 stk gjorde det...). Men altså - her har vi også nivåforskjeller - det er forskjell på Vg1 og Vg3, og det er forskjell på om man liker å ta notater eller ikke. Jeg er et notatmenneske, og må notere for å følge med. Likevel - det er ikke så meningsfylt å skrive av en powerpoint (vi måtte jo skrive av lysark da jeg gikk på skolen, men det var jo fordi vi ikke fikk lysarkene på ark!), og jeg forsøker å heller gi ulike oppgaver i forkant/etterkant som tokolonnenotat, tester, spørsmål osv. for å få elevene til å bruke det stoffet jeg har gått gjennom.
  • Jeg bruker pekere i it's learning til å styre elevene på sidene de skal inn på når de skal arbeide med oppgaver i timene. Andre ganger er det mer naturlig at kildekritikk er en del av oppgaven, og da får de tips til ulike sider som kan være relevante å bruke.
  • Tid er en viktig faktor. Har man tid til å gjøre andre ting, gjør man andre ting. Dersom elevene har et tidspress og et krav om innlevering, blir det ikke tid til Facebook., Jeg lager egne vurderingsskalaer i it's learning som gir elevene en beskrivende tilbakemelding på nivå, og jeg får etter hvert en ganske god dokumentasjon på hva eleven faktisk har produsert i timene på skolen gjennom skoleåret.
  • Hvilke oppgaver gir vi elevene? Å be om tolkning av "Jeg ser" blir å lage seg selv problemer i forhold til kildebruk. Diktet er gjennomtolket på Daria.no, og elevene får problemer med å forholde seg til sin egen tekst på en selvstendig måte. Det finnes haugevis av tekster som ligger og venter på å bli tolket, læreplanen gir rom for å velge nesten hva som helst, og det å lage sammenligningsoppgaver ved å sette sammen en gammel og en ny tekst synes jeg ofte gir gode oppgaver. Et vellykka prosjekt i fjor gikk ut på å sammenligne Askeladden med helten i Ringenes Herre eller Harry Potter. Som noen av elevene sa etterpå: "Dette va jo litt vanskeligt, me måtte jo tenka sjøl og finna ut ting sjøl og sånn." Frode er også inne på dette i sitt innlegg, jeg siterer: "For det første så må vi lage prøver og oppgaver som på en annen måte enn tidligere setter krav til kildebruk og vanskeliggjør ukritisk klipp og lim. Plagiering er et problem, men god plagiering er og en kunst."
  • Henning Fjørtoft skriver i boka si Effektiv planlegg og vurdering om å lage autentiske oppgaver. I kommunikasjon og kultur er dette en av gruppeoppgavene som skal framføres denne uka: Skolen får besøk av en gruppe lærer og elever fra et ikke-vestlig land (velg et land). Dere er en gruppe lærere som skal informere skolens ansatte om hvordan skolen best mulig kan ta imot de besøkende. Hva er det viktig å ta hensyn til? Hvordan kan skolen være best mulig forberedt til møtet? Lag en presentasjon der målet er å informere skolens ansatte om landet der de besøkende kommer fra og eventuelle hensyn som må tas i forhold til kulturforståelse og interkulturell kommunikasjon.
  • Jeg har begynt å være mye mer bak i klasserommet når elevene arbeider med oppgaver. Da ser man veldig godt hva elevene driver på med.
  • Jeg har i løpet av de to siste årene tatt i bruk ulike digitale verktøyet som blogg, wiki, etherpad osv. for å vise elevene at det finnes mange måter å bruke PCen på, og at Internett er mer enn nettaviser, MSN og Facebook, se Eva Bratholms innlegg om digitale innfødte. Eva har forresten en ypperlig blogg for deg som vil utvikle dine digitale ferdigheter!
Så skjer det jo da at noen er på Facebook, at de gjør litt andre ting innimellom, men hvem gjør vel ikke det? Hvorfor skjer det for eksempel så mange ting på Facebook i løpet av en arbeidsdag? Der er det jo stort sett voksne mennesker jeg har som venner og som er på jobb... Mitt favoritteksempel er fra ungdomsskolen og leksesjekken der. Vi visste at læreren egentlig ikke leste det vi hadde skrevet, så vi rablet svar på to sider, og skrev et ordentlig svar på den siste siden, bladde fort over rabbelet og viste fram det siste svaret. Godkjent!




5 kommentarer:

Robert sa...

Jeg er enig i at AFEL er en dygd. Elevene må forstå dette tidlig. Dessuten er en akademiker, ikke øst-tysk grensevakt.

Men blir ikke dette litt som å si fra seg ansvaret for undervisningen? Om en ikke har kontroll über alles vil alle andre enn de dyktige skli ut og ende opp med dårlig utbytte av undervisningen.

Marita sa...

@Robert: Jeg kan ikke helt se at dette er å si fra seg ansvaret for undervisningen. Elevene må levere inn det de produserer i timene, og jeg får et godt bilde av hvem som har gjort det de skal. Jeg kan ikke helt se at det skal føre til at alle andre enn de dyktige sklir ut, ettersom noe av grunnen til jeg gjør dette, er nettopp å få med alle, uansett nivå. Full kontroll hadde heller ikke mine lærere da jeg gikk på skolen uten PC...

Arne Reidar Hæåk sa...

Jeg kan ikke se at kontroll er veien å gå. Vi må heller finne andre måter, slik det blir vist i dette innlegget, som kan disiplinere elevene. Av og til kan det kanskje passe med korte blogginnlegg som respons på tema som er tatt opp. Andre ganger kan oppgaver leveres inn til godkjenning på Its L. Jeg har erfaring med at begrensede og tydelige oppgaver er en hjelp for de fleste. Mn selvsagt vil vi sjelden få med oss alle, men når jeg tenker tilbake på tida før PCen ble vanlig, synes jeg å huske at ikke alle var like pliktoppfyllende da heller.

Frode sa...

Enig med deg i det Marita. Dette er ikke å gi fra seg ansvaret, men å ta ansvaret og bruke pcer og teknologi som en berikelse og utvidelse av undervisningen. Brukt riktig er det og mulighet for mange gode differensieringstiltak og individuelt tilpassede undervisningssituasjoner med vekt på både læringsstiler og alt annet som vi tar ansvar for.

Liv Marie Schou sa...

Viktig med fokus på PC-bruk i undervisninga, og det er læraren som styrer timen og når PC-en skal brukast. Du uttrykker det så godt i dette innlegget, elevane må få oppgåver å arbeide med, da forsvinn dei ikkje inn i Facebook og MSN i tide og utide, men held seg til fagstoffet i timen. Når alt kjem til alt, trur eg læraren må vere oppdatert og ha solide IKT-kunnskapar, da forstår han/ho kva elevane held på med. Men pssst; vi sjekkar da Facebook og MSN vi også, så det er vel ikkje der problemet ligg. Problemet er vel der det er eit gap mellom den digitale kompetansen hos eleven versus læraren.